Jeg mistet min "gode venninne" for 14 dager siden, det var helt sjokkerende nyheter, og jeg trodde virkelig ikke at det var sant. Uken etter kjøpte jeg og mannen min hus, og jeg har derfor vært i himmelen siden da :D Har prøvd å glemme hvor falsk det går an å bli og har omgitt meg med ekte venner. De siste 10 dagenen har vært utrolig bra.
Men, det er jo alltid et MEN. Min "kjære" og "gode" far ringte meg i går og fortalte at han skulle bli "pappa". Hvordan våger han?!!!?!?!?!? Han skjønte ikke hvorfor jeg reagerte da han fortalte det....lurer på hva slags verden han lever i. Jeg har en liten sønn på 4 mnd, og så tror han at jeg synes det er greit at han skal begynne å formere seg igjen?! Han burde skjønne når nok er nok! At han vil utsette meg for dette også, er helt utrolig. Han har jo ikke vært noen far for meg og min bror, hvorfor skal han da skaffe seg flere barn når han ikke tar vare på de han har fra før?! Jeg skjønner jo at den nye dama på 30 år vil ha barn, men min far på straks 50 år burde visst bedre. Verden har rett og slett blitt gal! Samuel får en onkel eller tante, om ikke to, som er yngre enn seg, det er noe spesielt kan man vel si...jeg må bare slå fast en gang for alle, verden har blitt gal!
Så jeg spør igjen, må jeg enten befinne meg i himmelen eller i "helvete" og ikke noe midt i mellom? Jeg skulle ønske livet var litt mer "midt i mellom", orker i hvert fall ikke flere "nederlag/dårlige nyheter på en stund! Den beste nyheten hadde vel vært at min far ikke er min far, men tror dessverre jeg ikke slipper unna den gitt :( Akkurat nå SUGER livet.
Bygging av hønsehus
for 11 år siden


